Mens kåno låg heima og lurte på om ho skulle snakka meir i dan store telefonen, reiste Jarand, Mari og eg på Sjusete for å gå på ski.
Ski-delen vart begrensa til ein runde rundt stadion, men ein kilometer på ski er mykje meir enn null kilometer på ski. Mari sov, og Jarand brukte eit par timar på rumpeakebrettet. Han traff på ein kompis frå Utegruppo, og da va stas. Eg fekk for fyrste gong sitja øvst på sigerspallen(mens eg venta) og må sei da føltes godt.
1 kommentar:
nei da e no sånn at da e ikkje alle i familien so e skapt fø å stå øvst på sigerspallen... =))
Legg inn en kommentar