
Klokka tre var Jarand lei av å vera inne, og me måtte ut. Itte å ha prøvd den ikkje heilt trygge(vert fort hengande opp ned) huska me har lånt av Stian og Malene, krabba han rundt og såg seg om i nabolaget.
Velkommen til Astrid, Kjell Inge, Jarand og Mari sin blogg!!!

Jarand og bestemor på Kjepsoåsen, ein av postane i Ålviktrimmen. Ålviktrimmen er avslutta for i år, men me fekk poeng likevel sidan me henta inn boka. Jarand har derfor 32 poeng.
Han hakje da so gale, trur eg.
Hardangerfjorden og Oksen frå ca. Kjepso. Hausten e ei fin tid, når veret er slik som her.
Svein ordnar eit tau slik at me kan ta oss over nokre sva heilt trygt i Holten.
Svein fortel om turen han og bestefar min hadde frå Gudvangen og utover fjellsida.
Mellom storskreao og høgskreao ser me nesten Bakka att.
I Holten stuper elva via nokre hyller fleire hundre meter nesten rett ned.


Tre brødre so ikkje e brødre på veg opp frå Breidalen mot dei gamle sel-tuftene. Frå høgre HC, Rolf og Håkon.
Øvst i Gravasundbotn kjem desse tre prega av alvoret.
Like under høgste punktet på stølsvegen - Varane.
I skoddao laut me gao. Øve Varane var det skodde, noko som gjorde orienteringsforholda litt vanskelegare. GPS'en var gløymd og. Men itte ein liten feilkoreksjon vart me einige med kartet.
Itte kamelpukklane på 1400moh. fann me ei dyregrav.
Utsikten frå Breiskrednosi e alltid fantastisk. Disen låg tjukk og skodda va da på toppane. Men Nærøyfjorden var blank og fin.
Bakka, Tufto og Nærøyfjorden frå Breiskrednosi.
Nok av utsikten. Me går heim.
Rimstigfjellet i horisonten.
På veg mot Skarsvatnet kom jammen sola og. Kan ikkje be om meir då.
Skarsvatnet som da perfekta spegl. Finaste vatnet i veri.
Bakka frå Rimstigen.
Da tok på knea dei siste 700 bratte høgdemetrane. Men itte ein dag elle tre so kunne adle gå so vanle.
Ottanosi sett frå 740moh.
Frå Ottanosi med Gjønavatnet midt i bildet - Folgefonna i horisonten.
Ut mot havet. Ottanosi byr på utsikt so langt jordkrumminga tillet...
Bilde frå GoogleEarth. Tysse e tydeleg oppe te høgre. Vegen te Ottanosi e merka med blått.
RoboGEO byr på meir morro og integrerer bilete med gps og Google Earth. Har berre ein demoversjon av RoboGeo som med vilje plasserer bileta litt feil på kartet. Poenget er iallefall at RoboGEO kan skriva geografisk informasjon frå GPSen inni bildefilene (EXIF) slik at ein veit kor dei er teke. Programmet kan også eksportera til GoogleEarth format slik at bilda blir representerte med eit ikon som klikkast på slik at bildet kjem opp. Blir nok fram med kredittkortet her, ja..
Jarand kosar seg på toppen av Solhellanuten.
Å klatra i varden var jækla morro
Norheimsund og Øystese frå Solhellanuten.
Vesoldo te venstre, Varaldsøy i da fjerna.
Om ni månader ska dessa to ha ein liten fest i bygdaheimen på Holmefjord, itte at me har vore på Årland ein tur...
Steinskvandalen e noko av da betre Kvamskogen har å by på. Fotasperrnuten til venstre, so fylger Godalseggjene og Botnanuten.
Såta midt i bildet. Beklagar alle dei små stygge bygningane.
Litt småkaldt, med rosa hua og utan elgskinnstøfflar, men da e no kjekt fø da.
Samnangerfjorden i all si prakt.
Itte ei knapp banan var humøret i go'laje.
Heile familien i eit sjølvportrett. Me e godt på veg te Hedler.
Ålvik og Hardangerfjorden frå like under Hedler.
Mor og son på Hedler.
Ålvik og Vikedal frå utsiktspunktet ved Hedler.
Jarand og Astrid poserar med Ålvik i bakgrunnen. Astrid med ein kledeleg gensar på hovudet.
Stemninga ser ut te å vera god. Ikkje so rart, da va jo sjokolade å få.
Klokka vart halv åtte før me kom oss nedatt, og det begynte å mørkna.
På Bjølvester var det drikkepause og navneskriving i boka i postkassen. Og rykande ferske bollar. E jo husmor fø pokker.
Då me kom nedatt fann bestemor og Jarand ly for regnet i bagasjerommet mens dei stappa i seg endå meir bollar. Jarand fekk og prøva den nye Sogndal-lua si .
Bestemor laut hjelpa litt med heklinga av kanten rundt sidan foreldra hans ikkje kan slekt. Trur han e litt stolt.